Etter massivt press har jeg funnet ut at jeg må skrive litt om en spesiel dag for noen uker siden.

Men først; se 15 år tilbake i tid: En varm junikveld, fødeavdelingen på Aker. To spente barn skal få treffe sin nye lillesøster for første gang. Litt forvirret; klokken var jo tross alt over åtte, og pysjen var på, da pappa ringte og spurte om de ville komme på sykehuset. Det er en stolt storebror og storesøster som får holde den bitte-lille jenta for første gang! 

Tilbake til nåtiden: En like stolt storesøster ser lillesøster (som ikke er så liten lenger) gå oppover midtgangen i Manglerud kirke i hvit (nei, ikke brudekjole ennå. Heldigvis!) kappe, klar for konfirmasjonen sin. Plutselig var den lille, søte jenta i rosa sparkebukse blitt stor (i følge seg selv, høyere enn sin søster, men det skal vi nå bli to om...).

Det ble en fin dag bestående av familie, god mat og en konfirmant som nå er skremmende nærme å kunne kjøpe seg den Vespaen som står øverst på ønskelisten. (Og storesøster konstaterer med skrekk og gru at vi er under et år unna at lillesøster kan begynne å øvelseskjøre!) 

Men på en slik dag er det jo enhver storesøsters plikt å trekke frem gode historier og pinlige bilder. Som den gangen Sunniva som 11 åring grisebanket mine 18 år gamle kamerater i bordtennis. Og det hjelper heller ikke med master i statvitenskap når man treffer henne ved bordtennisbordet; "flaut og nedverdigende" uttalte Audun etter å ha spilt mot henne på leir:) 

Og det å være leirleder for Sunniva på ingen måte en spøk. Det fikk hvert fall guttene som prøvde å vekke henne på konfirmasjonsleiren på forsommeren erfare. Etter å ha prøvd å bære henne opp og ut av rommet kom de ut, tomhendt, med blåmerker og blodige sår, og ga uttrykk for at "den jenta er gal!"

Sunniva vet å få det som hun vil. Som da kortet var tomt og hun ville shoppe, og likegodt fikk penger levert inn trikkedøra, nærmest i fart. Selvtilliten er det heller ingen ting å si på. Da hun fikk roser levert på døra hadde hun ikke anelse hvem de kunne være fra. Som hun så fint sa "det kunne være så mange!" :)

Men tiltross for at hun ikke kunne vente på å få overta rommet mitt da jeg flyttet sørover (og begynte å flytte inn tingene sine er inn allerede før jeg dro. Tålmodigheten er ikke like god som selvtillitten...) og en del forsøk på å stjele klærne mine oppgjennom årene (nå kan jeg bruke hennes også, så nå tar jeg igjen! Mohahah! :D), så må det sies at jeg har Verdens Beste Søster! Hun er jo bare nydelig (tror det er noe som ligger til familien;)), smart, morsom og ikke minst usannsynelig søt! 

Takk for en fin dag, Sunniva! Glad i deg og jeg gleder meg til mye sprell sammen med deg fremover! :D

DAVID SLO GOLIAT!

Igjen, som så mange ganger før, røyk Start på hue og ræva (for å bruke et godt uttrykk) ut av cupen i god tid før vi nærmet oss finale og kongepokal. Og dermed forsvant interessen min for cupen i år igjen... MEN, så skjer sånne ting som beviser at cup er cup (og ballen er rund og corner er mål...), og da blir blir det jo moro likevel!  Selv om det ikke blir makrellfotball på Ullevål i november i år heller...  

Når David slår Goliat,  

når det nedrykstruede førstedivisjonslaget slår seriemesterne i tippeligaen, 

NÅR FOLLO FK SLÅR ROSENBORG BK, DA er fotball gøy!

Og for å toppe det hele spilte de i rosa (ROSA! :D) drakter:) I <3 it!

Gratulerer FOLLO!! Jeg heier på dere! :D

 

...og det ble høst!

Mandag morgen, før soloppgang (med andre ord et tidspunkt hvor det eneste fornuftige sted å befinne seg er i sengen): P4s radiofrokost deler dagens temperaturer; "Tromsø 7 grader, Trondheim 8, Oslo 7, Kristiansand 4 grader". 4 grader? FIRE grader!?!

Mandag ettermiddag, etter ørten-og-førti (nesten åtte...) timer på skolen: Det PØSER ned ute! Ja, greit, de meldte regn, men det får da være måte på. Det tok meg nøyaktig 17 sekunder på sykkelsetet før jeg var GJENNOMVÅT. 

Fryd og glede! HØSTEN har kommet til Kristiansand:)

Friluftsjenta slår til igjen!

Av en eller annen grunn har jeg fått rykte på meg for å ikke være noe særlig tess når det kommer til friluftsliv. Janne mener det kommer av mengden støvletter, pumps og ballerinasko som opptok plass i gangen da vi bodde sammen for et par år siden... Uansett, siden jeg overlevde 4 dager i telt på skjærgårds i sommer fant jeg ut at det ikke er noe vits å gi seg nå! Så da KRIK arrangerte bli-kjent-tur for to uker siden tenkte jeg at nå har jeg mulighet til å vise frem en (godt skjult) friluftsjente:)

Men etter en rask kikk i hylla med turutstyret mitt (som består av et tidligere omtalt sitteunderlag, en sovepose og en utrafansy uttrekkbar pølsepinne (som er mamma sin...)), skjønte jeg at det manglet litt før jeg var klar for noen kanotur. En tur rundt på Lund og tre snille jenter senere, var jeg klar for tur med lånt sekk, lånt liggeunderlag og lånt regnbukse (sa noen byjente?).

Etter å ha pakket sekken, snakket litt med min kjære eksamboer (som har vært med på dette før, og koste seg godt da jeg spurte om hva jeg egentlig burde ha på meg; "en tur- eller treningsbukse er fint det:-) Nei, Kamilla, tights er ikke helt passende"), pakket sekken på nytt, revurdert antall bukser og gensere (4 bukser er kanskje i overkant når man skal være borte et døgn. Og to fleeser, to ytterjakker og en rekke tynne gensere og topper burde vel gjøre susen og vell så det!) og pakket sekken en siste gang var det ut på tur, aldri sur!

"Vi bare padler en times tid, ut lot til en liten øy, og sover der under åpen himmel" fikk jeg forklart. Ikke verre enn det! Kort fortalt: Jeg padlet som en helt, var ubeskrivelig glad for at vi endte opp et sted med utedo og lot som jeg viste akkurat hva jeg holdt på med da jeg plutselig ble stående og organisere en gigantisk presening som skulle henges opp og!

Siden det ikke har skjedd noe revolusjonerende på liggeunderlag-fronten siden midten av juli vil fortsatt en myk himmelseng danke ut mose og kongleunderlag i en duell. Men når man ligger godt nedi en sovepose, og ser rett opp på stjernehimmelen, etter en dag med natursti og teambuilding, grilling og sang rundt bålet, og ikke minst mange vanvittig hyggelige mennesker, så er det ikke så dumt å være på tur! Og så får man heller godta at man våkner noen ganger i løpet av natten av at man er på vei ut i lyngen (glatt liggeunderlag og enda glattere sovepose. Hvem tenkte at det var en god kombinasjon?) og at nakken og ryggen kunne trengt en god massasje morgenen etter:) Jeg begynner rett og slett å bli litt glad i skog og mark og ut på tur jeg!

Watch out! Friluftsjenta er kommet for å bli! :D