Langkawi

Som nevnt i forrige innlegg; jeg STORKOSER meg på Langkawi!

Hvorfor?

Fordi vi innimellom forelesninger og lesing kan;

Reise på øyhopping

(Rett og slett være på sjøen! I strålende solskinn, mens vinden rusker i håret og sjøsprøyten slår ansiktet. I LOVE it!) 

Mate ørner

(Ser du den? De var ikke så fotogene, men de var mange, og ganske kule! Og ca glade i fiskeslo som mågan (på ekte sørlandskJ) ute i fjorden i Flekkefjord)

Nyte lange dager på stranden

(Og ha litt photoshoot innimellom - man blir lei av å lese pensum i Malaysia og...)

Kjøre cabelbane

(Opp til top of the world igjen! Og bunus: vi fant til og med noen trapper på toppen der. Bare sånn for gamledagers skyld… Men stilig utsikt! Og vi så faktisk over til Thailand. Så fint ut der og! Greit å vite hva som venterJ)

Ta et avkjølende bade i en foss som renner nedover fjellsiden

(Foss nedover fjellsiden høres kanskje ikke så fristende ut. Og ja, jeg skal innrømme at det var litt kaldt. Vi tippet 26-27 grader…!)

Og best av alt

– oppleve alt dette med tidenes beste gjeng!!

Sangen på hjernen denne uken:

DON’T STOP ME NOW

-

Cause I'm having such a good time!

En helt vanlig dag...

(Advarsel: Innlegget inneholder opptil flere bilder av strand, sommer og (hardtarbeidende) solslikkende studenter)

Etter noen uker med et slags "71-grader nord"(eller sør) møter "Robinsonekspedisjonen"-opplegg i Sri Lanka, nyter vi nå late dager på Langkawi (Malaysia). 

Og en helt vanlig dag ser ca slik ut:

Før solen står opp: joggetur på stranden

(Ok, skal innrømme at jeg ikke har løpt HVER dag, men har hvert fall brukt noen lapper på nytt treningstøy [kjekt med en unnskyldning til litt shopping], og det har blitt brukt opp til FLERE ganger!).

På vei tilbake til hotellrommet (som har varmtvann - nevnte jeg det?:)) er det innom bakeren og fruktmannen for å kjøpe ferske rundstykker og frukt til frokosten, som nytes på balkongen, før det er tid for tre timers forelsning (hver dag, hele uken! Lørdag og søndag ingen hindring – vi LEKER ikke studenter, ser du!;))

(Vet ikke om bildet trenger noen kommentar - man blir trøtt på forelesning i Asia og...) 

(Lokal gjesteforeleser og Levi som er med fra UiA)

Og så - med en ferskpresset juice i den ene hånda og et rundstykke med banan i andre, med bikinen på og sarongen rundt livet - bærer det av sted til lesesalen vår (Sunniva; nå burde ikke du lese mer...), som denne uken ser den slik ut: 

Vi kan melde om 36 grader i skyggen, sinnsykt mange flere grader i solen, og opp mot 30 i vannet. 

Helt ok PLUSS, med andre ord! 

Etter noen timer med *lesing, bading, smøre seg med mer solkrem* (gjenta *...* til du føler du har fått nok vitamin D den dagen), er det tid for en rask dusj, på med sommerkjole og avsted for å finne kveldens utvalgte restaurant.

Og mens solen går ned sitter vi på rekke og rad utenfor resepsjonen, for en rask tur innom facebook (må jo spre litt sol og varme til alle hjemme i snøen…;)) og blogg, eller tar turen videre ut på stranden for å feire en bursdag, kinesisk nyttår eller bare at det er torsdag!

Sov og repeat!

Er det rart jeg koser meg?!? 

(Små barn,) STORE gleder!!

Nytt land, nytt hotell

- denne gangen med;

et sted å HENGE opp klærne, 

rene håndklær når vi ØNSKER det,

ubegrensede mengder DOPAPIR

OG

-

wait for it 

- 

VARMTVANN!!!

Nå lever vi luksuslivet på Langkawi!  J

Sri Lanka - fra A...

…til Z (fordi de har ikke æ, ø & å på Sri Lanka, og dessuten er det klin umulig å finne noe på de bokstavene uansett…)

Men – here goes; oppsummering av 17 flotte dager på Sri Lanka:

Adams peek; høyt fjell. VELDIG høyt fjell. 2243 m. (Det er nesten Galdhøpiggen, det.) Også bare trappetrinn opp. Men jeg kom meg til toppen. På 2 timer og 5 minutter. (Det er faktisk ganske bra! Sa de.) Kjære alle mine tidligere gymlærer; jeg tror dere ville stolte!

Busskjøring; begynner vi å bli ganske gode på. Så lenge bussen går og ikke står fast i en sanddyne (ja, det skjer) er vi i grunnen ganske fornøyde. Og med DJ Frestad på første seterad og allsang på høyt nivå har vi kommet oss glade og fornøyde gjennom store deler av landet.

Ceylon; det tidligere navnet på Sri Lanka. Vi har jo tross alt hatt litt undervisning også, følgelig kan jeg ALT om landets historie. Viste du f.eks. at landet hadde verdens første kvinnelige statsleder? Tenkte meg det, ja!

Do-pauser; blir det et par av med 31 jenter på tur. Vår fantastiske guide, som vi har hatt med oss hele turen, lærte det etter hvert og sa på sin herlige engelsk; ”When girls come to me, I know toilet.”

Elefanter, apekatter og delfiner; kule dyr. Særlig når man treffer på en vill elefant midt i veien, eller får besøk av en apekatt på do, eller plutselig befinner seg i en liten fiskebåt, midt i en stim av 200 delfiner.

Frokost; dagens viktigste måltid. Består her av loff, banan og ananas. Og kanskje litt syltetøy. Hvis vi er heldige.

Gudstjeneste; litt annerledes her enn hjemme. Men det er ganske gøy å sitte på møte her og kjenne igjen sangene til Torfinn & co i Salem (selv om lovsangen på Salem svinger litt mer).

Hellige klær; må man ha på når man besøker templer og kirker. Dvs. klær som dekker skuldre og knær. Det blir fort varmt. Spesielt når man innimellom må ty til alternative løsninger, som f.eks. et fleesteppe over skuldrene.

Inntrykk; har det blitt mange av. Plutselig var virket alle bekymringene hjemme ganske ubetydelige. Når du står og nipper champagne, etter å ha landet med en luftballong, mens lokalbefolkningen strømmer nysgjerrige til, da innser du at det er litt for stor forskjell på folk. Vi er heldige, det er det ingen tvil om! (Også er det litt deilig å vite at når vi kommer hjem kan vi skru på varmtvannet akkurat når vi vil!)

Jungel; finner man også på Sri Lanka. Og i jungelen kan man dra på villmarksafari, og se f.eks. krokodiller, elefanter, leopard (evt. man kan sitte fast med bilen i gjørma mens alle andre ser leopard) og store mengder påfugler.

(Gjengen på safari - påfuglene var ikke så fotogene...)

Kakerlakker; er teite! Kakerlakkene er ekle og ikke noe særlig morsomme å finne under puta rett før leggetid. Da ender man bare opp med å drømme masse rart; som at det er en krokodille på veggen…

Luftballong; rett tog slett en sykt bra måte å starte dagen på. Svevende 500 feet over bakken, i en ballong. Det er kult!

Mygg; er også teite! Det ser ut som reker, også får man lyst til å klø av seg huden når de stikker. Men den rosa myggnettingen over sengen er det nærmeste jeg har kommet ”prinsesse med himmelseng”-drømmen, da…

Nugatti, knekkebrød & kjeks; en god redning når den lokale maten ikke alltid er helt hundre. MEN – jeg har spist nok kjeks for resten av LIVET i løpet av de siste dagene!

Oppmerksomhet; får man ganske mye av når man er over 30 hvite jenter på tur. De to guttene vi har med oss har også fått noen beundrende/imponerte blikk.

(Bildet er tatt på toppen av Sigria - et annet trappefjell. Munkene ville veldig gjerne være med på bildet.)

Pizza Hut; er det nærmeste vi kommer himmel på jord, på Sri Lanka (sånn nesten hvert fall). Etter mange dager med (veldig) lokal mat, var det 33 lykkelige studenter som reddet årsregnskapet til restauranten på en langhelg i Kandy. Pepperonipizza og hvitløksbrød har aldri smakt så godt. Og når det i tillegg var både dopapir og SÅPE på do, da var det omtrent som å komme til himmelen.

Quickstep; er ikke en veldig kjent dans her (ok, innrømmer at den var litt tynn), men vi har sett andre typer dans. F.eks av noen herlige Srilankesiske småjenter som danset og sang for oss da vi besøkte dem, og Kandy-dans (det betyr egentlig bare at de danset i byen Kandy). Men de gikk på glødende kull også. Og det er ganske kult!

Religion; er jo grunnen til at vi er her. Vi har vært med på Puja og besøkt templer og buddhismens fødested her i landet. Også har vi sett flere Buddhastatuer enn jeg trodde fantes.

Soloppgang; har vi sett ganske mange av disse ukene. Jeg er ikke akkurat A-menneske, men det er faktisk ganske fint å se den fra toppen av et fjell, eller svevende i en varmluftballong.

Tut og kjør; er mottoet i trafikken her. Vikeplikt er teit – førstemann kjører først. Enkelt og greit. Og skal du noe sted bussen ikke kommer til, tar du tuk-tuk (innebygd moped med noe som høres ut som gressklippermotor). Da er det bare å holde seg fast og henge på. De bruker forresten ikke blinklys heller – tuting betyr ”jeg vil fram!”, så da er det bare å flytte seg!

Urbefolkningen; har vi besøkt i 2 dager og netter. Der sov vi på betonggulv – det er hardt! Og maten var ikke akkurat Bagatelle – men gjestfriheten og gleden; DEN finner du ikke hos Hellstrøm. Og når guttene itillegg skjønte at jenter i lange kjoler også kan spille volleyball, da ble det koselige dager oss Veddafolket.

Venting; begynner vi å bli himla gode på. Vi venter på å bestille, vi venter på maten og vi venter på å få betale. ”Take your time and hurry up slowly” som guiden vår sier. Her gjelder Sri Lanka-tid. Nesten som African time. Og så venter vi gjerne litt på hotellrom også – det er nemlig ikke så lett å telle til 33. Det stopper oftes på 17. Også prøver de å stappe 4 stk i en dobbeltseng, og så må vi vente litt til. 

WC; er mangelvare. Da går man på lokaldo (hull i bakken) eller enda morsommere; jungeldo. Bare vær obs på apene!

Xtremt mange trapper; på denne øya. Og vi har gått de fleste. Som en av jentene sa; ”Dette BØR jeg få fin rumpe av!”

Yndlingslærer; Trond. En fantastisk sørlending som har vært med oss og passet på oss de siste ukene. Og gjort turen uforglemmelig. Til og med forelesningene var spennende. Fin fyr!

Zzzz; søvn er oppskrytt! Sove kan man gjøre i grava, og litt på bussen. 

Kort oppsummert: Vi har hatt ubeskrivelige dager på Sri Lanka! 

Love it ♥

Kult - kulere - Sri Lanka!

Kult:

Mate og klappe elefanter...

...og å treffe på ville apekatter nesten uansett hvor du går.

Kulere:

Kjøre rundt på sjøen, mens 200 delfiner svømmer rundt båten du sitter i...

...og å holde en to meter lang pytonslange. 

Og ALLER kulest: 

Starte dagen med å fly 500 feet over Sri Lanka i en varmluftsballong!

Det er rett og slett sykt kult på Sri Lanka! 

Friluftsliv i alle verdenshjørner

Advarselen kom klar og tydelig fra læreren vår; den neste uken blir slitsom! Og nå, etter en uke med utprøving av det asiatiske friluftslivet, tror jeg kanskje jeg foretrekker Østmarka. For selv om det har vært en utrolig uke (virkelig!), er noen småting som gjør friluftslivet på Sri Lanka noe mer utfordrende enn i hjemlige trakter. 

F.eks. når man må overnatte på betonggulv (om det kan kalles friluftsliv kan vel diskuteres, men jeg hadde glatt foretrukket mose og liggeunderlag) hos Veddafolket (Sri Lankas urbefolkning) i et rom hvor man, før man legger seg, fjerner diverse kryp (denne gangen edderkopper) og krysser fingrene for at myggnettingen man tuller seg inn i holder myggen (som ligner mest av alt på reker) på trygg avstand gjennom natten. Og etter noen (harde) timer søvn, våkner til meget lokal mat, laget helt etter friluftsloven; på bål (takk Gud, for knekkebrød og nugatti!).   

Eller når man (trøtt og sliten etter mange timer på buss) ankommer nattens hotell. Og hotellet, som omtaler seg selv om et tre-stjernes øko-retreat, viser seg å være MEGET økovennlig; og består rett og slett av senger ute i det fri, dekket av hullete myggnetting. Men ingen fare; vi får beskjed om at det sjeldent er slanger og krokodiller i området…!

 Eller når man skal bestige et av Sri Lankas høyeste fjell – og ender opp med å klatre opp 5200 (!!) trappetrinn! Og når du først har kommet deg opp, med skjelvende bein og en kondis som aldri kom tilbake etter juleferien, innser du at før frokost må du gå NED de samme 5200 trappetrinnene. Det er kos å gå i fjellet (litt, hvert fall), men hvem i all verden synes det var en god idé å legge trapper? (Pappa – til sommeren tar vi Galdhøpiggen. Lett!) 

 Men så er det de tingene du ikke får gjøre i Østmarka: 

Som å mate ville apekatter; 

Og å holde en dag(!) gamle skillpadder 

Eller å stå på toppen av verden (Les: Adams peek) og nyte en ubeskrivelig soloppgang

 Og så må jeg innrømme jeg følte meg ganske kul da jeg humpet innover i bushen, i en gammel jeep, på jakt etter leopard og krokodiller. (Det har aldri føltes mer riktig å eie en KRIKvillmark-t-skjorte!) 

Og ikke minst; så føles det så UFATTELIG fortjent når man endelig kommer seg tilbake i sivilisasjonen, og kan nyte en bedre middag på Pizza Hut!

Lenge leve friluftsliv! 

(- men alt med måte;))