Høyt oppe...

...og LANGT nede, er en dekkende beskrivelse for hvordan det var å være på Viking stadion forrige søndag.

Men først - 

du føler deg ikke særlig høy i hatten når du kommer inn på en mørkeblå stadion, som eneste i gulkledde i mils (ok, ikke mils, kanskje. Men følte meg ganske alene, blandt alle de blå) omkrets, og får klar beskjed fra de to kameratene du er med at du er on your own!

Men 

- så var det egentlig ganske gøy i ca 91 minutter. De gulekledde heltane leder (de samme gjør noen telemarkinger vi er sårt avhengige av) og sørlendingene begynner å øyne håp om et nytt mirakel. 

Og akkurat da 

- 1 minutt på overtid rakner det. Dermed røyk alle håp om å spille tippeligafotball neste år! Og jeg innså at det ville bli en LANG biltur tilbake til Kristiansand. 

Men så 

- kall det gjerne et lite plaster på såret,

hvem tror du vi treffer på da gutta i bilen stoppet for å fylle statoil-koppen på veien tilbake mot den vakre sørlandshovedstaden? Plutselig kommer den ene etter den andre, i sort treningsdress med den fineste logoen på, gående mot bensinstasjonen. Gjett hvem som var relativt rask fra halvsovende posisjon i baksetet, til lys våken inne ved kaffeautomaten... Hu i Start-drakt, ja!

Og så 
-  stod jeg nå der, i gult og svart, og skulle hvert fall ikke være den teit fan'en som blir helt starstrucked. Dermed var (spilte...) jeg helt cool, på vei ut mot bilen igjen (og irriterte meg grønn over at det gikk så fort å fylle statoil-koppen...) uten signert drakt og nytt profilbilde. 

Vel 
- vi satser på en ny mulighet i kveld, for nå skal fjortisen i meg på kamp. Og hun har funnet frem tusjen og kameraet, og er klar for en verdig serieavsluttning på Sør Arena!

Og kjære Brann, Vålerenga og alle dere andre;
Vi tar en liten pause i adecco til neste år, og så er dere velkommmen tilbake på Sør Arena i 2013!

♥ IK START te æ dør! ♥

På'n igjen...

VS.

MA-131

MA-132

MA-133

og

MA-134

RUNDE EN starter tirsdag kl. 9!


Da skal diofantiske ligninger (jeg ser alltid for meg en liten, rosa elefant når jeg hører ordet diofant...- men anyway), induksjonsbevis og konkruenser slåes knock-out på en gang for alle!! 


 Bare √(((40+3)*5+½*420+(175-25))*1,15) dager til juleferie! 
Q.E.D.

23 på papiret...

...14 i hodet, og når det kommer til bursdager 

- da er jeg ikke en dag over 5!

Jeg syns rett og slett det er SYKT GØY når vi nærmer oss 10. november. Spesielt når jeg får fylle leiligheten med over 40 fine folk som kommer for min(!) skyld, spise så mye kake jeg bare vil og åpne et par heller suspekte gaver;) 

Tusen takk; dere gjorde dagen min perfekt! 
(Jeg gleder meg allerede til neste år:)) 

Hipp hipp! 

og 

er egentlig ingen god kombinasjon... 

MEN - som sagt; alt ordner seg for snille jenter (med gode venner; takk, Jan Kristian)! 

SÅ - jeg er tilbake fra steinalderen og har lagt min gamle Sony Ericsson på hylla for godt.

FOR -

Iphonen lever igjen :)

GLEDE! 

Tenk å finne dette på baksiden av Kristiansands avis:

SNAKK om å muntre opp en litt grå og regnfylt mattetorsdag!! 

54 km. 

Med ski på beina. Og sekk på ryggen. 

1 minutt og 37 sekunder (!?!?!) tok det, fra påmeldingen åpnet, til 16 500 (galne) skientusiaster hadde sikret seg muligheten til 2-3-4-ørten-timers FRIVILLIG SELVPINING.

Foto hentet fra nrk.no

Ja da, jeg vet jeg snakker om livsglede, (trosglede og) IDRETTSGLEDE. Men et sted går grensen. Og for undertegnede går den et godt stykke før det blir snakk om en lørdagstur mellom Rena og Lillehammer. 

Men god tur, og kos dere!

Jeg skal sende varme tanker fra en sandstrand i Chiang Mai, Thailand, jeg. 

DET er ekte livsglede!

For en FEST!

KRIK lovte fest, og for en fest det ble! 

Alle foto: Olav Gravvold og Torstein Kiserud, hentet fra krik.no

For hvor ofte sitter man på en konsert og gliser (!) uavbrutt i over tre timer? Eller på en gudstjeneste som etter nesten to timer nærmer seg slutten, og ønsker at den bare skal vare litt til?

Det var et stappfullt Oslo Konserthus, det var KRIKs historie i ekte Raske menn-stil, det var lokallagstrening, jubileumsdans og hilsner fra inn- og utland, det var leir-sanger og lovsang i skjønn forening, det var Karsten Isachsen; som uttalte at KRIK er kirkens største under de siste 30 årene(!) - alt gjennomsyret av de gode KRIK-ordene som ikke kan gjentas for ofte; 

For det er i ham vi lever, beveger oss og er til. 
- Apg. 17,28a

  Og det stoppet ikke der...

For "dagen derpå" var det en proppfull Nordberg kirke. Det var lovsang så taket nesten løftet seg. Og det var han som startet det hele; som minnet oss om at det som starter i det små, kan vokse seg større enn man noen gang kunne tenke seg; at en god idé som startet med medlemsregnskapet i en skoeske, kan vokse seg til en organisasjon med over 14 200 medlemmer - som forandrer liv både i Norge og Øst-Afrika. 

Kort sagt - det var ekte; 

idrettsglede,

trosglede 

og livsglede! 

Og du - så glad, så stolt, så ydmyk og så lykkelig jeg er for å få være en del av dette!