Perhentian

Et bilde sier mer enn tusen ord, visstnok. Så her kommer noen tusen ord fra Perhentian, hvor vi har tilbragt de siste ukene;

Paradis? 

Sånn ca, ja!

Takk, lånekassen!!


PS: Jeg deler gjerne på varmen, så hvis du har lyst på et postkort herfra; legg igjen adressen din i kommentarfeltet under;)

Det handler om å sette seg et mål...

...og ikke gi opp (uansett hvor store dotter man har i ørene, eller hvor mye saltvann man får i nesa)...

...og tilslutt vil en helt ny verden åpne seg!

 Jeg har tatt dykkerlappen!!

Eksamen er gjennomført...

...og bestått!

Kompendiene er brent...

SNAKK om ubeskrivelig deilig følelse!

(28 down og) 2 eksamener to go

– før jeg er ferdig utdannet lærer!

FRYD OG GLEDE!!  

Lesedag...

Alle som kjenner meg vet at jeg og eksamenslesingen ikke funker veldig godt sammen. Uansett om det er på biblioteket eller hjemme – det er like håpløst! Og det er ikke noe særlig lettere når utsikten fra lesesalen er denne:

Så derfor, en gjennomsnittlig lesedag her nede ser omtrent slik ut: 

Ned på stranda med frokost (2 knekkebrød med nutella – litt lei…) i hånda. Finne solseng og legge seg til rette med kompendiet i fanget.

Trenger bare 5 minutter med lukkede øyne først. Så dumt å få solbrilleskille med en gang...

Oj, det ble 10: Frem med kompendiet igjen, bla litt og finne en fin (les: kort) artikkel. Starte å lese.

Se opp fra artikkelen, mens tankene vandrer: ”Det er sykt fint her! Tenk at jeg kan studere her. Og lånekassen betaler for det! Jeg er heldig! Lurer på om det er like fint på Bali. Og hvordan Bangkok blir. Tror jeg skal få sydd meg kjole der. Må bare finne ut hvordan. Tror jeg vil ha lang. Som jeg kan ha i bryllup i sommer. Kanskje grønn, eller fersken…” Oj! Sporet av… Tilbake til pensum.

Artikkel (på en side…) lest ut. Flink! Fortjener nesten en is nå.

Tilbake fra butikken (som heldigvis ligger noen minutter unna): Oj, sølte is… Da blir det bading.

På vei opp fra vannet: Flere kjentfolk ned på stranda. Om jeg er på vei opp? Nei nei, jeg kan bade mer!

En stund senere: På vei opp igjen. Kan ikke ta i kompendiet når man er klissvåt; lesepause for å tørke. Så ny solkrem, så frem med kompendiene igjen: "Denne artikkelen er på engelsk, hopper over den. Og denne var 26 sider; jaja, jeg kan vel egentlig dette også. Denne er fin, to sider, og på norsk."  Lese.

Begynner i grunnen å bli litt sulten: lunch-tid!

En GOD stund senere (malaysia-ventetid på restaurant er godt tilpasset lese-leie studenter): tilbake på stranden, frem med kompendiet igjen. "Dette begynner jeg jo egentlig å bli ferdig med (i og med at jeg har hoppet over alle artikler på mer enn tre sider.. )! Denne er fin, fire sider, det får gå greit!"

To sider senere: Det er himla varmt her! Snorkle-pause. Viktig å studere litt under vann også. 

*Opp av vannet, tørke, mer solkrem, lese litt, varmt, bade igjen*

Gjenta *...* til tålmodigheten tar slutt og prøv igjen neste dag!

Men nå er det bare 43 timer til kompendiene kan brennes, solstolen kan lenes bakover og livet på Perhentian kan nytes til fulle!

DET blir fint! :)

Bare så det er sagt; vi har ikke bare shoppet mens vi har vært i Kuala Lumpur. Kontoen og baggasjegrensene til AirAsia sa tilslutt stopp, dermed har også dagene blitt brukt til å være:

1. Seriøse studenter...

...som har forelesning med datteren til den tidligere statsministeren i Malaysia:

 Hun fikk på power pointen etter hvert. Og snakket om organsiasjonen hun er med i; Sisters of Islam, som jobber for å bedre muslimske kvinners rettigheter. Kul dame! 

...er med på husgruppe i Metodistkirken:

Metodister er like koselig her som hjemme! Og man føler seg like velkommen og får like mye god mat i bibelgruppe i utkanten av KL som på Søm utenfor Kristiansand!

og 

...besøker tempelet i Batu Cave: 

Gjett hva; vi fant trapper her og. Moro!

2. Halv-seriøse studenter...

...som hellig antrukket har photoshoot i stasmoskéen: 

3. Skikkelige turister...

...som har photoshot foran Twin Towers – verdens nest-høyeste bygg:

I ♥ KL!

Advarsel: Fjortis-rapport fra Kuala Lumpur!

Jeg trodde Penang var den store Shopping-himmelen. Jeg tok feil! Vi har kommet til Kuala Lumpur, og her har de kjøpesentere på størrelse med Lund. LOVE it!! Og ikke nok med det; vi bor MIDT i Chinatown. Det vil si bod på bod på bod med alt du kan tenke deg av vesker, solbriller og klokker. Og alt er helt ekte fake! Og så fort vi beveger oss utenfor hotelldøra er det "Hello Beautyful" (Aldri fått så mange falske komplementer på så kort tid. Litt mer skeptisk da en smarting kalte meg Lady Gaga...) og "Spesical price for you!". (Takket være gode gener har jeg fått rykte på meg til å være den hardeste på prutinga... Betaler ikke overpris for jalla souvenirer! ;))

Bak: fint, stort(!) kjøpesenter.
Foran: Fine Mari, ca like fornøyd som meg på det tidspunktet. 

Men - souvenirer har det blitt! Og klær. Mye klær! (Det holder vel å si at jeg har sendt hjem 10 kg (og kofferten fortsatt veier 24!)) OG - jeg har kjøpt meg Ipad (små barn, dyre gleder!). 

Som ei av jentene her sa; penger kan kanskje ikke kjøpe lykke, men penger KAN kjøpe Ipad!

Jeg er fornøyd, jeg! Og jeg liker KL:)

En festival utenom de vanlige!

Det religiøse mangfoldet jeg har snakket om tidligere, tok virkelig helt av på tirsdag. Vi har vært med på hinduenes thaipusam-festival. 

Litt fakta først (er man lærer, så er man lærer...):

Festivalen er en hindufestival med røtter i India, men her i landet er det tamilske og kinesiske hinduer som deltar. Deltagerne feirer til ære for guden Murugan, og ved å "bære en byrde" altså et spyd stukket gjennom tunge eller kinn, krukker festet i overkroppen ved hjelp av små kroker eller trekke vogner etter seg ved hjelp av kroker i ryggen takker de Murugan for gode ting i livet, eller ber om hjelp/velsignelse av ham. De går med spyd & kroker i mange kilometer, og avslutter ved waterfall-tempelet. 

Da vi ankom startstedet for vandringen tidlig tirsdag morgen, spente på hva som ventet, skjønte vi raskt at dette var noe helt utenom det vanlige. Rundt om på det som så ut som en tom parkeringsplass var det folk over alt; noen kledd opp i sine fineste klær (sykt mange fine drakter!), andre i bar overkropp og dyp konsentrasjon, med f.eks. flere hundre kroker liggende foran seg.
Tror vi lar bildene (som kan være i sterkeste laget) tale (sånn ca) for seg selv:

For min del kjente jeg at det å stå en halvmeter unna folk som ble stukket av kroker og spyd, kombinert med sterk sol og mye røkelse (de er fryktelig glade i det her!) var litt i overkant kl. 9 om morgenen, og jeg hadde mer enn nok med å holde meg stående (samtidig som jeg priste meg lykkelig for at i religionen min så er det en som har fått spiker gjennom hendene en gang for alle, så vi andre slipper!).  

Svigermors drøm? Eller ikke...

Etter 2 1/2 time (man blir ganske fasinert!) satte vi kursen mot tempelet, bl.a. sammen med en fyr som garantert hadde pepet gjennom sikkerhetskontrollen (han hadde 550(!!!) små krukker hengende på seg). Og stemningen i gatene var helt fantastisk! Det var som en blanding av 17.mai, julaften (en varm julaften!) og laksefestivalen i Flekkefjord på en gang. Godt humør, gratis mat (der har laksefestivalen noe å lære:)) og dansende, smilende folk - både med og uten byrder. 

Her snakker vi ekte mannfolk! 

Etter 6-7 kilometers gange og en stopp for å bli spådd (jeg fikk høre jeg var tålmodig i forhold... HA! Så feil kan man ta!) fant vi tempelet (bonus: det lå på toppen en lang solfylt trapp (love it!)), og med noen fine turistforvirrede smil kom vi oss inn og fikk oppleve også krokfjerningen på (veldig!) nært hold!

Og dagens særeste opplevelse: fjerne to av 550 kroker i ryggen til en hindu! (Og en av krukkene befinner seg i undertegnedes koffert. Kommende elever; det er bare å glede seg!)

Plutselig, som så mange ganger før, ble vi turistattraksjonen. Den nydelige(!!) to måneder gamle jenta har fått hodet barbert, som også er en type kavidi (byrde) man kan utføre. 

Man blir jo bare LITT verpesjuk av dette...!   

Og på vei ned fant vi dette skiltet, som vel egentlig er ment til de som faktisk hadde hooked up (sorry, måtte bare!) hele dagen, men det traff ganske godt til noen gjennomsvette, utslitte, norske studenter også. Norske studenter - som tiltross for at de har gått ca en million trapper den siste måneden - ikke ville vært foruten et eneste trinn!

 FOR en dag!