Dette skulle egentlig bli et skikkelig sinna-blogginnlegg. Et innlegg hvor jeg raste over alle som absolutt skal begynne med julemarsipan og julemusikk og julelys og juleditt og juledatt allerede før løvet på trærne begynner å miste grønnfargen. Ikke misforstå! Jeg ELSKER julen, og alt som følger med. Jeg syns bare det er så utrolig unødvendig å begynne å selge adventskalendere (de skal jo ikke åpnes før første dagen i blåfjell likevel) og marsipangriser (som uansett vil gå ut på dato lenge før nissen melder sin ankomst) midt i oktober, og det burde være mulig å pakke inn bursdagsgaver i november uten at papiret er overlesset med julenisser og Rudolfer!
Og når det kommer til snøen som har bestemt seg for å sette en effektiv stopper for min ikke-så-veldig-nymoderne sykkel syns jeg godt den og kunne ventet til skomaker Andersen hadde plukket ut den første nellikken av appelsinen sin, i likhet med minusgradene som gjør at jeg burde komme meg til en skobutikk så fort som overhodet mulig (ALT godt om støvlettene til skopunkten, men spesielt varme, det er de ikke...).
Men i år må jeg komme med en tilståelse. Til tross for at jeg har prøvd å stå i mot har det ene prinsippet etter det andre røket. Med Irenes ord om C-vitaminer friskt i minne måtte jeg bare bite i det sure eplet og kjøpe en pose klementiner i forrige uke, og når vi står på skolen og kjevler sirupsnipper og lager marsipan, da MÅ man jo ha litt julemusikk i bakgrunnen.
Men nå, endelig(!!), kan jeg med god samvittighet tenne det første adventslyset og (snart) legge "Nissene på låven" på plass i dvd-spilleren:) Stua er lilla, spisestuebordet er dekket av gavepapir, bånd, kort og halvferdige gaver, på pulten ligger det liste opp og liste ned med gaveidéer og ting som skal kjøpes, lages og strikkes, og sist, men ikke minst, på kjøkkenbenken, i sofaen, på stuebordet og i senga ligger pensumbøker, semesterplaner og forelesningsnotater; alt som skal leses og læres i løpet av de neste ukene.
Så nå setter jeg meg godt til rette i sofaen med strikketøy i hendene og norske kostråd og fanget, og nyter julestemningen som kommer snikende. Det er nesten så det ikke er så ille å lese til eksamen en gang, når vinden uler utenfor (og jeg kan, med god samvittighet, legge alt som heter ut på tur - aldri sur på hylla for en liten stund:P), lyset fra adventsstaken skinner ned i boken og Oslo Gospel Choir synger i bakgrunnen!
Ha en strålende adventstid! :)
