Min (ja, la oss legge godviljen til og kalle det) friluftskarrierestartet vel med tre netter i telt på Skjærgårds i fjor. Og en suksess kan ikke gjentas for ofte, så da de siste elevene var sendt hjem pakket jeg de hvitejoggeskoene mine og satte kursen mot Risøya.
Og jeg innså jo etter hvert at jeg (og friluftsimagetmitt) gikk på en smell her! "Hvor ille kan det være?" tenkte jeg da jeg hørte det var meldt regn - "Litt vann skader vell ingen...".
Vel - det var ILLE!
MEN - Heldigvis ordner alt seg for snille friluftsjenter med gode venner - og etter en tur innom hos Rachel var jeg klar for gjørme og regn med både regnbukse og støvler(og før noen føler for å komme med spydigheter - jeg HAR både regnbukse (er nesten helt sikker hvert fall) og støvler (her er jeg helt sikker - de er sorte med blomster), problemet var bare at de stod i Kristiansand).
UANSETT - til tross for MYE regn og gjørme, så må jeg innrømme at jeg storkostemeg! Og når du først innser at du er gjennomvåt og dekket av gjørme, at håret strengt tatt har hatt bedre dager og at mascaraen har forflyttet seg 1 cm sørover i forhold til der du la den noen timer tidligere - så er er det bare å trekke hetten over hodet, ta på et stort smil og se det komiske i det hele!
OG DESSUTEN gjør oppblåsbar luftmadrass underverker for alt som heter søvn og rygg - og når teltet i tillegg er relativt tett, så er det slett ikke ille å være på tur! Det er faktisk nestenkoselig å våkne av at vinden uler utenfor og regnet trommer på teltduken.
OG I TILLEGG - for å gjore helgen perfekt, ble den toppet med Risør på sitt beste - med sightseeing, nyfisket makrell og en gigantisk kuleis - servert med utsikt over den nydelige sørlandsskjærgården - kort sagt endelig litt ekte sørlandssommer!!
Og det er de små øyeblikkene som sitter igjen etterpå:
Som når flere-hundre barn står samlet i skolegården og synger av full hals og hjertens lyst - på en sang som virkelig har satt seg på hjernen etter x-antall gjennomøvinger i klasserommet.
Eller når man, i et forsøk på å være litt kul, finner frem youtube og Kaptein Sabeltann-sanger i spisetimen, men må innse at de små, uskyldige mye heller vil høre på Rihanna og Lady Gaga.
Og det øyeblikket man skjønner at man helst burde vært en blekksprut - siden 8-10 jenter krangler om å få leie deg de få meterene fra svømmehallen til klasserommet.
Eller at man litt forsent skjønner at man ødela illusjonen om Kaptein Sabeltann for at par av barna - idét man forteller at han som spiller sjørøverkongen egentlig er pappan til Sunniva.
Og alt slitet - de lange dagene - er så utrolig verdtdet, når man i slutten av uken spør hva som har vært høydepunktet, og elevene svarer "alt!" Og man kommer på personalrommet og oppdager følgende tekst på tavlen der elevene har skrevet om lærene sine: