Kom Mai, du skjønne milde...

...eller ikke! For undertegnede er mai lik eksamenstid. Og jeg funker bare ikke da...! Etter å ha begynt å ommøbelere leiligheten da jeg skulle prøve å lese hjemme, tok jeg til fornuft og tok turen bort på UiA.

Hvordan det gikk? Ca sånn her:

Ankommer biblioteket, kl. 8.15, litt etter planen.

Sjekker mail, facebook, KRIK-mailen, vg-nett, side2, KK osv. og mailen og facebook en gang til.

Finner fram bøkene - konstaterer at jeg har mye pensum foran meg.

Toalettbesøk.

En tur i kantinen for å fylle vannflasken - og forhåpentligvis finne noen som er like pratesyke som meg.

Tilbake til bøkene - regner ut hvor mange sider jeg må lese i timen for å bli ferdig iløpet av dagen - det er mange!

Åpner bøkene, og begynner å lese - skal bare sjekke facebook først...

Begynner å lese, igjen! - Åja, det var sant, glemte å svare på den meldingen i går, + sende et par andre meldinger, samt svare på to-tre mailer. 

Tilbake til bøkene...

Telefonen ringer - HELDIGVIS! "Om jeg er opptatt? Nei, på ingen måte! Intervju til sommerjobb; klart vi kan ta det nå;)"

Tilbake på bibloteket nærmer vannet i flasken seg lunkent, men en ny tur i kantinen redder situasjonen! Etterfulgt (naturlig nok) av et nytt toalettbesøk. 

 Svarer på et par meldinger til, og regner ut hvor mange sider jeg nå må lese i timen for å bli ferdig - det har ikke blitt færre, nei! 

Facebook, mail, facebook en gang til... - Åja, bøkene ja!

Oj - har klokken blitt så mye? - Lunchtid! 

Tilbake på bibloteket: bloggen, ja! Den er jo ikke oppdatert på flere dager... Det må vi gjøre noe med!
Så følger: "facebook - mail - meldinger - pensum", gjenta " " noen ganger, før telefonen ringer: "Bestille syden-billetter? Lett! Er der om to sekunder;)"

Billettbestillingen (+ bittelitt prating) tar sin tid, og når klokken passerer 16 setter jeg kursen hjemover, godt fornøyd med at jeg har tilbragt en arbeidsdag på skolen!

Og sånn går nu dagan... 

Bilde: Lånt fra Janne.

Men i morgen er det slutt! :)

Om 13 1/2 time har jeg SOMMERFERIE, og det er ikke et sekund fortidlig!

Ut på tur...

 ...aldri sur! Og jeg er så klar for å reise! Bare en liten ting detalj som må på plass først - bestille billetter. Og det skulle vise seg ikke være så lett...

Billett 1: San Francisco - Oslo

Jeg har alltid vært klar over engelsk ikke er mitt sterkeste fag. Jeg HATET engelsktimene på skolen, og må ærlig innrømme jeg innimellom følte meg litt på gyngende grunn da jeg underviste elevene mine i engelsk på Høyenhall. (Og de gikk i TREDJE klasse...!)

ANYWAY!

Jeg trodde nå hvert fall å bestille to USA-billetter skulle være en enkel sak. Men den gang ei! Etten endeløse forsøk på å legge inn bestillingen på nett, og x-antall mailer frem og tilbake (thank you, google translate!) endte jeg opp på telefonen med en dame på andre siden av dammen. Vi be tilslutt enige om både byer, tidspunkt og flight, så da gjenstod bare å fylle inn passasjerinfo. Tror samtalen forløp ca som følger:

Hun der borte: Spell last name? 

Jeg: L - Y (var litt usikker på uttalen her...) 

Hun: Your mail says U...?

Jeg: Ooh... (fillern!), than that's right! (Kjente jeg begynte å bli litt stresset her...) 

Fortsatt meg: N

Hun: M?

Jeg: No; N. N for (ehh... ord som begynner på n [fortrinsvis på engelsk da], det kan da ikke være så sykt vanskelig?? - Akkurat da så var det tydligvis det)

Hun: Maybe you kan send me an e-mail?

Jeg: Yes! Right away:) (THANK YOU! Hadde med skrekk sett for meg å prøve å finne ut hva "bindestrek" het for noe, for å ikke snakke om å prøve å få fødselsdatoene riktig vei.)

Etter navn og fødselsdato og det som verre er var skrevet inn og gjenntatt til det kjedsommelige, klarte jeg på at vis å lese opp kontonummer og utløpsdato og kontrollnummer og jeg-vet-ikke-hva (pengene er hvert fall trukket fra konto, så må jo ha sagt noe rett). 

Så nå er jeg klar for tur! Men Christina - fint om du kan stå for pratingen der borte;)

Billett 2: Oslo - Kuala Lumpur

Et par dager senere var det endelig på tide å bestille billettene til neste års store eventyr! Kvelden før avtalte vi å møtes i kantinen, kl. 09.30 den påfølgende dagen (jeg skulle uansett være på skolen kl 08.00 for å lese til eksamen, så det skulle være en grei sak) og i siste meldingen minnet jeg en av de andre på å huske kodebrikke og pass...

Dagen etter: kl 09.35 (planen om å være på biblioteket kl 8 gikk i vasken to timer tidligere da sengen var litt for behagelig...), sprutrød i ansiktet (pga. en stresset sykkeltur etter å ha løpt rundt i leiligheten en halvtimes tid for å lete etter kodebrikken [som jeg tilslutt fant mellom sofaputene...]), stormet jeg inn i kantinen. Og sånn halvveis ut i bestillingen, hvem er det som oppdager at passet ligger trygt plassert på "det lure stedet" hjemme? Joda, nettopp! En ny sykkeltur senere burde jo alt ligge til rette for at billettene endelig kan betales. Og da oppdager jeg at lommeboken; den ligger igjen på bagasjebrettet (!#%"/!%#¤%#!) på sykkelen. Det burde jo ikke være MULIG!?!

Men nå 

- som billettene er bestilt, og bekreftelsen ligger trygt lagret på mailen min - 

er jeg klar for eventyr!

 (Bilder fra: http://www.thovo.ch/blogpics/Haengematte.jpg, https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgZvd5hCrNozjGmfr-Ey6-amJwHNfCzqyc_ow6_3NfArSe5o1kyAeQYkCQF-mgtGUsUh5965Wlna9LGmKOIaAFeKuIet604WTBQ9ZiZ2leb23DXJk9kEErdmSFlXjVPzDPX3KFPzdOyri0/s1600/kuala_lumpur.jpg, og http://www.androidear.com/wp-content/plugins/WPRobot3/images/ec404__sanfrancisco3.jpg) 

Bare kryss fingrene for at jeg kommer meg på riktig flyplass...

Det har kommet et par (!!!) kommentarer om mine sko opp gjennom årene. Og ja, det er greit, jeg har kanskje over gjennomsnittet... 

Derfor kjenner jeg at jeg blir så GLAD når jeg oppdager at jeg ikke er den eneste som er over-middels opptatt av dette fine fottøyet. 

Vi snakker landets beste fotballspillere - som rett og slett har gått til streik på grunn av noen sko! 

 Det er gutter etter mitt hjerte! :)

Hipp, hipp...

Aller først: Bunad er noe slit! 

FORDI:

1. Den tar en evighet å få den på (og det at man gjerne tar den på fryktelig tidlig på morgenen gjør ikke ting noe bedre!).

2. Den er ganske slitsom å gå med (grunnet heftig mye stoff, masse sølv(!) og noen grusomme sko).

OG

3. Når du endelig har fått den av, tar det en liten EVIGHET å pakke ned

(Siden alt skal vaskes, henges opp eller brettes og pakkes ned på riktig plass, så det ligger pent og klart til neste gang herligheten skal på...)

MEN

Det er noe helt eget å stå opp grytidlig på 17. mai, ta på bunaden og vandre nedover Lund (med en god frokost i sikte), med flagg vaiende fra alle hus og solen stekende på himmelen

OG ETTERPÅ

gå ned til byen (det er ca her skoene begynner å bli plagsomme) og se de søte små barna gå gjennom byen og synge (??) av full hals om Norge i rødt, hvitt og blått og hvor gla' de er i 17. mai! (Til tross for at kongen ikke var å se, og det var noe færre barn enn i toget som går nedover Karl Johan...)

FOR Å SENERE

stille opp på torget, sammen med en herlig (KRIK-)gjeng og vandre gjennom byen mens man danser (!!) og etter beste evne prøver å holde sjal og søljer på plass, samtidig som man veiver rundt med et vollyball-nett så KRIKene kan få sin daglige treningsdose også den dagen. Og som enhver KRIKtrening - på Spicheren eller i sentrum - avsluttes det i en stor ring, med Fader Vår

FØR TUREN GÅR VIDERE

til tidenes AfterSvett; hos noen snille gutter som har tent grillen og åpnet huset sitt, så man kan spise, prate og endelig bare lene seg godt tilbake og slappe av - ettersom dagen man har planlagt ser ut til å bli av det vellykkede slaget -, sammen med den samme herlige gjengen, som bare vokser og vokser

FOR Å SÅ AVSLUTTE KVELDEN

helt nede i vannkanten, mens Kristiansand lyses opp av et fyrverkeri ikke engang hovedstaden kan måle seg med

 
Bildet lånt fra: http://farm3.static.flickr.com/2166/2500560764_2b62ae7db5.jpg

DA ER DAGEN RETT OG SLETT PERFEKT! 

HIPP, HIPP - HURRA!

I kategorien LITT lei...:

Du vet sånne ting som virker som en god idé først, før du litt for sent skjønner at du har gått på en smell.

FOR EKSEMPEL:

I januar:

Det virker som en kjempeidé å ta et par ekstra fag - en KNALLPLAN rett-og-slett! (Det er jo bare å lese jevnt hele semesteret, og skrive ferdig oppgavene tidlig...)

Og nå:

Joda, KJEMPEPLAN!! Angrer overhode ikke!

Nei da, er bare LITT lei...

Verdens beste...

Det finnes mange typer venner; 

 Det er for eksempel de som mer enn gjerne stiller som selvutnevnt prøvesensor når eksamensforberedelsene tilsier at man må bake fryktelig mange prinsessekaker.

Og de som alltid er klare for lek og moro eller en god romantisk komedie og litt skikkelig jenteprat.

Og så er det de som stiller opp UANSETT! 

Uansett hva det gjelder. Uansett om det blir latter, tårer eller en alvorlig prat. Uansett hvor travelt de har det og hvor mye annet de egentlig skulle gjort. Når det virkelig gjelder, da er de der! 

Og en i sistnevnte kategori har bursdag i dag:

Verdens beste Jannemor blir 23 år!

Gratulerer så mye, kjære eks-samboer:)

Hipp, hipp - og 3x3 hurra for tidenes humørspreder!

DU er bra, Janne:)