De siste dagene har vi lært om ting som virkelig aldri burde ha skjedd. Jeg fatter fortsatt ikke at det er mulig, men under følger en liten historietime (er man lærer - så er man lærer...) og diverse (noe ubehagelige) bilder fra det vi har sett de siste dagene;
De fleste kjenner til hva Hitler og Stalin holdt på med for en del år siden, men Kambodsjas historie og Pol Pots grusomme herjinger på 70-tallet kunne hvert fall undertegnede minimalt om for noen dager siden. Kortversjonen følger:
Røde Khmer med Pol Pot i ledelsen tok over makten i Kambodsja i 1975 (etter Vietnamkrigen var over, og USA hadde brukt landet som mål for diverse bomber), og ville starte helt på scratch! År null rett og slett. De drev folket ut av byene (det var jordbruk og det tradisjonelle bondesamfunnet som skulle gjelde) og alle med utdannelse, alle munker & prester, alle etniske minoriteter, alle med briller(!), alle funksjonshemmede og mange, MANGE flere ble fengslet, torturert og drept. Barn ble lært opp til å torturere og drepe, og mange ble tvunget til å ta liv av sin egen familie, sine egne foreldre.
Av Kambodsjas totale befolkning på 8 millioner anslås det at 1,7-2 millioner mennesker ble drept i årene 75-79.
25 % av landets befolkning!
(Selv om Hitler og co drepte flere, er Pot den som har tatt liv av størst prosentdel av sin EGEN befolkning.)
Vi har besøkt Toul Sleng-fengselet; der 14 000-20 000 mennesker satt fanget, og 7 (!!) overlevde, og "Killing fields" - dødsmarkene; som var et av stedene der opp mot 300 mennesker ble henrettet daglig i løpet av de fire mørke årene.
Bildene beskriver ikke godt nok det som skjedde, men de gir et lite inntrykk hvert fall;
Fengselet:
Bilder av fanger (og sånn fortsatte det bortover; vegg etter vegg etter vegg med uskyldige ofre).
Ingen slapp unna; hverken barn eller gamle.
Ulike torturmåter.
Inne i fengselet (som tidligere var en skole).
Killing fields:
Dødsmarkene.
"Killing tree" som ble brukt til å henrette spebarn, ved å slå hodene deres mot det. Kuler var nemlig for dyrt.
I massegravene dukker det fortsatt opp tenner og benrester innimellom.
Hodeskallene til noen av ofrene.
Minnesmerke, fylt med kranier og benrester etter mange av ofrene.
Prisen for dagen mest utrolige går til Bou Meng - en av de 7 som overlevde fengselet, og den siste av disse som fortsatt lever. Han strålte (!) der han satt og fortalte om hvordan det hadde vært å sitte i fengselet. Noen mennesker imponerer virkelig!
Det har uten tvil vært en dag med mange tøffe inntrykk. Jeg fatter fortsatt ikke at det er mulig, hvordan sånne ting kan skje!
Men - la oss jobbe fort at noe lignende ALDRI skjer igjen!
