Vi fikk ikke bruke kamera i fengselet, så bildet er hentet fra google.
Andrew er 28 år, fra Australia og sitter på Death Row i det indonesiske fengselet. Han er dømt til døden for å ha deltatt i narkotikasmugling (som en del av såkalte Bali Nine) da han var 21 år, har brukt alle anke-mulighetene sine uten hell, sitter nå rett og slett og venter på å få beskjed om når han skal skytes(!).
MEN –
Til tross for det som vel kan kalles en litt håpløs skjebne – er det lenge siden jeg har truffet en så reflektert person (ikke noe vondt om reisefølget mitt her, altså. Men samtalene går stort sett i hva slags mat vi skal spise når vi kommer hjem...:)). Andrew ble kristen mens han satt på enecelle og ventet på dommen sin, og han fortalte at han har det bedre i dag (selv med den fremtiden han har), enn før han ble fengslet. Han har forsont seg med dommen sin, og fokuserer på at hvert øyeblikk han har er verdifullt!
Som han sa til oss; "Carpe diem. Live every day like it's your last!", for du vet faktisk ikke når den siste dagen din kommer!
Det ble møte som gjorde sterkt inntrykk, og det setter egne problemer og utfordringer i perspektiv når han snakker om hvor viktig det er å være positiv og gjøre det beste ut av tiden man har fått! Hva tjener det å bruke de siste månedene/årene man har på å være ulykkelig?
Selv om jeg ikke støtter det han har gjort (og de som kjenner meg vet jeg er imot narkotikabruk), mener definitivt ikke noen fortjener å dø for en feil de gjorde som 20-åring. Derfor ber jeg deg bruke noen sekunder på å signere her mot dødsstraffen. Alle fortjener a second chance!
”…Ha tro til Gud!... Alt dere ber om i bønnene deres – tro at dere har fått det, og dere skal få det…”
Mark. 11, 22b & 24 (Deler av Andrews favorittbibelvers)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar