Ved veis ende

Det nærmer seg for alvor slutten!

4 1/2 måned

8 land

19 forskjellige flyplasser

29 hoteller (av varierende kvalitet)

5 par utslitte sko

10 kakerlakker

Og jeg kunne fortsatt og fortsatt og fortsatt:

Antall myggstikk, antall timer restaurant-venting, antall porsjoner ris og kylling, antall tempelbesøk, antall timer på stranda; forsøkt lese pensum, antall timer på stranda; mislyktes lese pensum, antall tempelbesøk,antall ganger irritert over at internettet går treigt, antall markeder, antall markedskjøp, antall doser antibac, antall strømløse timer, antall dobesøk, med påfølgende "var doen grei?" og "den var helt ok"...

Men nå er det slutt. 

I natt går flyet, og i morgen setter vi beina på norsk jord for første gang siden 2. januar. Det skal bli godt!

Jeg gleder meg til:

Norsk, kalt drikkevann. Rett fra springen. Akkurat når jeg vil.

*

Å treffe to nyfødte fine prinser på Holmlia og i Kvinesdal.

*

Biler med bilbelte. Og et trafikksystem der blinklys og vikeplikt gjelder fremfor "den som tuter høyest kjører først".

*

KRIKtreninger.

*

Middelmådige adeccokamper på Sør Arena.

*

Pappas hjemmelagde pizza

*

Å kunne komme ut av dusjen (en med normalt trykk. Og dusjforheng. Som ikke er over doen.) og rekke å tørke før jeg er like svett igjen.

*

Spicheren.

*

Freia melkesjokolade. Og vafler. Og grovbrød. Og Jarlsbergost...

*

Middag når jeg vil, akkurat sånn jeg vil. Ikke er ris.

*

Å gi en skikkelig stor klem til folk. På ordentlig. Istedet for å skrive KLEM på meldinger og facebook.

*

Senga mi. Med dyne. Og rent sengetøy. Som ikke lukter mugg.

*

Og ikke minst:

Å endelig treffe mine fantastiske, fine venner og verdens beste familie igjen!!


Nå kribler det rett og slett litt i magen igjen!