Høyt oppe...

...og LANGT nede, er en dekkende beskrivelse for hvordan det var å være på Viking stadion forrige søndag.

Men først - 

du føler deg ikke særlig høy i hatten når du kommer inn på en mørkeblå stadion, som eneste i gulkledde i mils (ok, ikke mils, kanskje. Men følte meg ganske alene, blandt alle de blå) omkrets, og får klar beskjed fra de to kameratene du er med at du er on your own!

Men 

- så var det egentlig ganske gøy i ca 91 minutter. De gulekledde heltane leder (de samme gjør noen telemarkinger vi er sårt avhengige av) og sørlendingene begynner å øyne håp om et nytt mirakel. 

Og akkurat da 

- 1 minutt på overtid rakner det. Dermed røyk alle håp om å spille tippeligafotball neste år! Og jeg innså at det ville bli en LANG biltur tilbake til Kristiansand. 

Men så 

- kall det gjerne et lite plaster på såret,

hvem tror du vi treffer på da gutta i bilen stoppet for å fylle statoil-koppen på veien tilbake mot den vakre sørlandshovedstaden? Plutselig kommer den ene etter den andre, i sort treningsdress med den fineste logoen på, gående mot bensinstasjonen. Gjett hvem som var relativt rask fra halvsovende posisjon i baksetet, til lys våken inne ved kaffeautomaten... Hu i Start-drakt, ja!

Og så 
-  stod jeg nå der, i gult og svart, og skulle hvert fall ikke være den teit fan'en som blir helt starstrucked. Dermed var (spilte...) jeg helt cool, på vei ut mot bilen igjen (og irriterte meg grønn over at det gikk så fort å fylle statoil-koppen...) uten signert drakt og nytt profilbilde. 

Vel 
- vi satser på en ny mulighet i kveld, for nå skal fjortisen i meg på kamp. Og hun har funnet frem tusjen og kameraet, og er klar for en verdig serieavsluttning på Sør Arena!

Og kjære Brann, Vålerenga og alle dere andre;
Vi tar en liten pause i adecco til neste år, og så er dere velkommmen tilbake på Sør Arena i 2013!

♥ IK START te æ dør! ♥