Sommerjobbing

2 uker - 60 unger - EN lærer 

Kaotisk? - Ja, litt.

Slitsomt? - Ganske!

Moro? - HIMLA moro!! :)

Og det er de små øyeblikkene som sitter igjen etterpå:

Som når flere-hundre barn står samlet i skolegården og synger av full hals og hjertens lyst - på en sang som virkelig har satt seg på hjernen etter x-antall gjennomøvinger i klasserommet.

Eller når man, i et forsøk på å være litt kul, finner frem youtube og Kaptein Sabeltann-sanger i spisetimen, men må innse at de små, uskyldige mye heller vil høre på Rihanna og Lady Gaga.

Og det øyeblikket man skjønner at man helst burde vært en blekksprut - siden 8-10 jenter krangler om å få leie deg de få meterene fra svømmehallen til klasserommet.

Eller at man litt forsent skjønner at man ødela illusjonen om Kaptein Sabeltann for at par av barna - idét man forteller at han som spiller sjørøverkongen egentlig er pappan til Sunniva. 

Og alt slitet - de lange dagene - er så utrolig verdt det, når man i slutten av uken spør hva som har vært høydepunktet, og elevene svarer "alt!" 
Og man kommer på personalrommet og oppdager følgende tekst på tavlen der elevene har skrevet om lærene sine:

For ikke å snakke om tidenes jobbantrekk :P