Afrikansk friluftsmoro

I serien ”friluftsliv i alle verdenshjørner” kan Afrika (foreløpig – for jeg skal uten tvil tilbake hit) krysses av listen.

Se for deg dette; Etter en dag med kjøring gjennom den afrikanske regnskogen, setter du opp teltet på toppen av et stort (seriøst; gigantisk!!) krater,

 hvor de som holder til nedenfor er en salig blanding av sebraer, løver, elefanter, bavianer, hyener, flodhest, vortesvin og nesehorn (rett og slett hele åpningsscenen i Løvenes konge). 

 

Du spiser middag tilbredt på åpen ild og varmer deg ved bålet før du kryper inn i teltet (som du har fått beskjed om å ikke ha mat i, med mindre du vil ha besøk av villsvin i løpet av natt). I løpet av natten sniker du deg ut, bak en busk, og gjør det du må, mens månen og stjernene lyser over deg og hyenene hyler i bakgrunnen. 

Ok. Helt ærlig?! Det var GRISEKALDT!! Trodde du Afrika var varmt? Ikke på 2300 meters høyde, i en tynn (comfort-temperatur; 0 grader. Yeah right!) sovepose, hvert fall. Og akkurat det å gå på do i noe kratt (som du strengt tatt ikke har helt oversikt over hvem som bor i), mens hyenene hyler føltes ikke så veldig sjarmerende akkurat da.

MEN; Det å suse over savannen, det er ganske tøft! 

Og jeg følte meg ganske så kul når vi humpet bortover i en militærgrønn (skulle stått noe mer kult om bilen her, men jeg kan nada om biler, så holder meg til farge…) bil med åpent tak,

 mens elefantene og de tidligere nevnte hyenene lusket forbi, 

og løvene lå og dro seg noen meter bortenfor. 

Kanskje ikke helt Lars Monsen ennå, men mer enn godt nok for friluftsbaben! 

Top of the world (nesten)

 

Fint! SYKT fint, rett og slett!

Selveste Kilimanjaro.

5895 moh.

Jeg skal hit en gang.

Til toppen altså.

Pappa, er du med? :)

ENDELIG!!!!

Endelig kan jeg lese en skjønnlitterær bok på hverdagene, med god samvittighet.

Endelig kan jeg se frem mot juleverksteder og pepperkakehusbaking, i stedet for eksamenslesing, i desember.

Endelig kan jeg krysse av følgende rubrikk når det kommer til utdannelse:

Og selv om dette her:

er litt skummelt,

er det så sykt deilig å ENDELIG kunne si at man offisielt er LÆRER!!!! 

Fryd og glede ganger tusen!!

Adjunkt Lunde til tjeneste! :) 

Ny avgang...

...this time for Africa!

Jeg hadde akkurat begynt å vende meg til norske (såkalte) sommertemperaturer. Den rosa kofferten min er plassert på loftet i St. Olavs vei, brunfargen falmer stadig og "ris & guffe"-middagene er på ingen måte savnet. 

Den rosa kofferten skal få ferie en stund til, men jeg har bare såvidt startet reisingen! Nå venter en måneds eventyr i Afrika. De neste fire ukene skal jeg besøke Tanzania, Kenya og Uganda. Sammen med andre KRIKere skal jeg få oppleve East Africa-cup i Moshi, jeg skal på todagers villmarkssafari, jeg skal treffe 1000vis av CHRISCere (CHRISC = KRIK [eng.]: Christan Sports Contact = Kristen Idrettskontakt.), jeg skal holde seminarer for lokallag i Kampala, jeg skal jobbe med brunfargen på Zanzibar. 

Reisefeberen begynner så smått å snike seg innpå. Det kribler litt nå. 

Jeg nærmer meg klar. 

Klærne mine har flyttet seg herfra: 

Til hit:

Kamera og Ipod står til lading. Billetter er skrevet ut, og ligger klar i vesken sammen med passet. 

Jeg er klar. 

Tror jeg.

Håper jeg! 

Og jeg gleder meg! 

Waka waka - this time for Africa!!

Ok, jeg tror jammen meg dere fikk rett;

Det kan se ut som tiden faktisk leger alle sår! (Og at det er i motbakke det går oppover, og alt det vaset der...).

Hvem sku' trodd det?

At d årner sei! 

Cause; my life is in your hands! 

Kongen på havet!

Det skulle vist ikke mer til en min EGEN regnbukse og en Devold ull(er det egentlig ull? Ble litt usikker. Den er varm, men klør ikke... To tomler opp, uansett!)undertrøye, før jeg følte meg ganske hjemme på en KRIKtur. Følte igrunnen at jeg ikke hadde gjort annet enn å reise på tur med villmark hele livet!

Det hjalp så klart at villmarken var flyttet ut på havet, at ski og lavvo var byttet ut med sjøbein og lugar, og at ingen av de elleve jeg reiste sammen med kjente til mine tidligere suksesshistorier når det kommer til tur- og friluftsliv.

Uansett - jeg koste meg verre! 

Jeg var fornøyd med å kunne forskjell på styrbord og babord allerede før kastet loss i Kristiansand, 

på å vite hva som er storseglet og hva som er fokka, 

og på å kunne legge på bomtrekket uten å måtte spørre, da vi la til kai i Risør søndag ettermiddag.

Og noe finere enn å seile oppover langs sørlandskysten, sammen med koselige KRIKere, det skal du lete sabla lenge etter! 

Du vet den følelsen når du

- i et desperat forsøk på å slippe unna mer Justin Bieber og One Direction -

finner frem de gamle gutta. For å vise 3. klasse litt skikkelig boyband-musikk...

...og får følgende spørsmål i retur:

"Er de døde nå?"

Du vet DEN FØLELSEN av å føle deg skikkelig gammel!

Det er først når man kommer tilbake man oppdager hvor mye man har savnet de små og store dagligdagse tingene. 

For eksempel...

...å være vikar i 5. klasse (og å nyte vårdagen i solen, sponset av Kristiansand kommune).

...å grille (og svi) marsmallows på utesvett.

...ha leiligheten full av de beste folkene (OG kunne låse døren når sistemann har gått, og være HELT alene).

...å koble helt av med en tur rundt vannet i Jegers (kl. 20 på kvelden, mens det fortsatt er lyst!).

...de søteste jentene som finnes!

Kort sagt:

...den fineste byen jeg vet om for øyeblikket!!