Er jeg for dårlig...?

Det er valgkamp nå. Overalt! Uansett hvilken avis jeg åpner, kanal jeg skrur på eller t-bane jeg setter meg på, så lyser Jens, Erna og co mot meg, med fagre løfter om bedre tider. Og et av temaene de virkelig mener å ha funnet løsningen på er min hjertesak: den norske skolen. Og nå klarer jeg ikke å holde munn lenger. Jeg kaster meg inn i en istykkerdiskutert diskusjon. For jeg er så lei! Lei av å få følelsen av at jobben jeg gjør, jobben mine kollegaer gjør, ikke er god nok. 

Den siste partilederdebatten er over, og igjen ble skolen grundig debattert. Jeg tror det eneste Jens og Erna klarte å bli enige om på 1 1/2 time, var at hvis de fikk makten etter mandag, skulle de sørge for bedre, BEDRE lærere!?! Og mer kunnskap inn i skolen. Erna har også tidligere lovt at alle elever skal få drømmelæreren sin hvis hun får styre, Trine vil ha mer motiverte lærere og Jens vil investere i lærernes kompetanse hvis han får fortsette de neste fire årene. Men ikke ett ord om lærerne som holder på nå. Ikke et positivt ord om alle lærerne som allerede er i skolen. Utdanna, dyktige, gode fagfolk som gjør sitt aller-aller beste nå. I dag. Gjør sitt beste i en hverdag hvor man generelt føler man har for liten tid til de viktigste; elevene. 

Ja, det finnes dårlige lærere. For all det! Jeg har truffet noen. Både som elev, student og kollega. På lik linje som at det finnes mindre dyktige sykepleiere, lite serviceinnstilte butikkmedarbeidere og kontormedarbeidere som stort sett bruker arbeidstiden på facebook. Men de fleste lærerne er gode. Veldig gode! De brenner for jobben de gjør. Jobber det de kan for at elevene skal få en best mulig skolehverdag. Som brenner for elevene i en hverdag hvor man til tider føler man drukner i papirer, skjemaer, kartlegginger og dokumentasjonskrav. Som løper mellom klasserom, arbeidsrom og skolegård mens de planlegger undervisning, lager oppgaver, hjelper elever med stort og smått, snakker med foreldre, kontakter PPT og barnevern der det trengs, går vakt ute i skolegården og viktigst; UNDERVISER. Drømmelæreren? De fleste elevene har allerede drømmelæreren sin. De skulle nok bare ønske drømmelæreren hadde litt mer tid til dem. 

Vi kan lære mer. Det er jeg klar over. Inspirasjon, påfyll og nye idéer kommer alltid godt med. Men jeg tror ikke det er løsningen akkurat nå. For nå trenger jeg tid til å gjøre jobben min. Jeg trenger tid til å planlegge undervisning. Til å se hver enkelt elev. For det er tross alt elevene og elevenes læring som burde stå i fokus på skolen. Og jeg trenger litt respekt for den jobben jeg gjør, og der; Erna og Jens, der har ikke denne valgkampen gjort noen underverker. Jeg trenger ikke kommentaren "Åja, du er lærer du. Deilig med de to månedene ferie da. Du vil ikke bytte juni, juli og august?" Jeg trenger ikke politikere som mener jeg burde tatt en femårig maser, i stedet for de fire universitetsårene jeg har. Jeg trenger politikere og andre som har respekt for den jobben jeg gjør. Som lar meg bruke de den kunnskapen jeg har tilegna meg på de fire årene. Som lar MEG være elevenes drømmelærer. 

Kjære politikere - uansett hvem av dere som skal bestemme de neste fire årene. Nå som valgkampen nesten er over og alle løftene forsvinner inn i et stort svart hull. Kan dere vær-så-snill bruke litt av energien deres på noe annet enn å rakke ned på meg og kollegaene mine? Bare la oss være i fred. Gi oss muligheten til å gjøre jobben vår. Den jobben vi elsker og brenner for. Den viktigste jobben i hele verden!