Greit! Jeg overdrev kanskje litt. Frisk og opplagt etter en nydelig uke på sørlandet, med mye mer is enn bevegelse, tenkte jeg at jeg måtte ta i litt. Og dermed gikk jeg på SATS et par dager på rad og ga full guffe, for å prøve å ta igjen litt av det tapte... Vel, nå betaler jeg for innsatsen. Jeg burde jo tatt hintet da beina mine skalv uti andre sett med knebøy dag to. Og nå, snart tre (!) dager senere, kan jeg knapt bevege meg. Jeg tuller ikke! Jeg har aldri vært så støl noen gang. Det gjør vondt å sette seg, ennå mer vondt å reise seg, og jeg føler meg som en ganske skral 100åring når jeg prøver å bevege meg rundt. Mormor hadde uten tvil vunnet en hver form for fysisk konkurranse mot meg for øyeblikket. Lett! Og hun er snart 90...

Så nå kaster jeg inn håndkle. Jeg har satt meg godt til rette i sofaen og jeg har ikke tenkt til å flytte meg på leeeenge! ;) Så kan trening bare være trening. Hvis det skal være på den måten!

Idyll!

Det var solnedgang

det var latter, det var sang


det var sommerfri


det var sjø og magi


Det var deg og det var meg


det var minner som aldri vil dø


det var evighet


og en sol som farga himmelen rød


Det var øl, berusende ord


det var sommer det var sol


det var hjerter i brann


blikkstille vann, alt på denne jord


Og det var kjærlighet


JA DET VAR KJÆRLIGHET


og minner som aldri vil dø


en sol som farga himmelen rød


- Idyll

Om camping- og festivallivet

Ok, for det første: jeg er ingen camping-jente! De fleste som kjenner meg vil være enige om det. Soveposen jeg egentlig fikk til konfirmasjonen ble kjøpt inn i fjor og sitterunderlaget mitt vant jeg på basar. Og thats it! Jeg har hverken oppblåsbart liggeunderlag eller stormkjøkken, og heller ingen fancy bag som samtidig er en ryggsekk (og dermed er mye lettere å bære enn min (fine!!!) Start-bag). Og når det kommer til telt har jeg ikke sovet i det siden en ganske våt ferie på Skottevik som 10åring, og da lovet jeg meg selv at jeg at det var siste gang.

Men noen ganger må man bare bite i det sure eplet og sope sammen det man kan spore opp av turutstyr. Og finnes det egentlig noen bedre grunn til å bryte prinspippene sine enn for å dra på skjærgårds? Med godt mot pakket jeg hvite tennissko og toalettveske (som for de fleste hadde dekket behovet for et år), og satte kursen mot sol, sjø og det blide sørland!

I en uke fylt av hyggelige folk, gode møter, herlig musikk, et kaldt(!) morgenbad, fine samtaler og mye latter og glede, kom det absolutte høydepunktet lørdag kveld. Verdens største gospelartist stod på scenen og over 6000 syngende og dansende ungdommer stod hoppende glade foran den. Støvskyen steg opp og la seg som et teppe rundt oss, uten at det la noen demper på stemningen. For var det noe Kirk Franklin kunne, så var det å skape stemning og da konserten ble avsluttet med "Jesus elsker alle barna" som allsang og nattverden opplyst av fakler, da var kvelden virkelig komplett!

Men så var det dette med camping da... Og alt som følger med. Som å våkne opp stiv og støl, nærmere bakken enn du trodde et var mulig å komme, i et telt som nærmer seg kokepunktet. Og det faktum at alt (jeg mener virkelig alt!) av klær fikk en gråaktig farge og de hvite skoene har nok sett sine bedre dager. En naturlig følge av å ha stått foran scenen og hoppet så støvskyen steg opp over oss kveld etter kveld. For å ikke snakke om håret, som etter noen dager uten kontakt med annet enn saltvann og det mye omtalte støvet ga håret et interessant (!?) utseende. Naturlig beach-hår;) Og når det kommer til den tidligere omtalte toalettvesken oppdaget jeg raskt at det var mye unødvendig drass. Når klokka nærmer seg fire, det er bek mørkt ute og "badet" består av en bærbar boks med et toalett i og en kran på veggen utenfor, er ikke hårkurer og ansiktsrens det man prioriterer. Da gjelder det å holde pusten og gjøre det man absolutt må. Men det er vel kanskje noe av sjarmen...

Jeg innrømmer det gjerne, hvis jeg i fremtiden får valget mellom en myk seng på et hotelrom med airkondition og bad, og telt, liggeunderlag og flyttbar do, så vinner nok hotellet. Hver gang! Men hvis det sammen med teltet følger mange koselige nye bekjentskap, bra møter, gode konserter og herlig lovsang, da skal du ikke se bort fra at teltet tar innersvingen på hotellet en gang i fremtiden og!

Bli som et barn...

... sa Jesus. Vel, jeg kjenner en som virkelig tok oppfordringen hans i kveld (uten sammenligning forøvrig).

Først: spol ca 15 år tilbake i tid. Se for deg en 4 år gammel gutt helt i hundre! Klokka er nærmer seg elleve, han har allerede sovet et par timer, men nå har han stått opp igjen, kledd på seg og gått ut. Full av forventning (og litt spent på hva som venter) går han med stø kurs mot Kjuttaviga. Han skal på KAPTEIN SABELTANN-forestilling!

Tilbake til i kveld: Gutten har blitt 19 år, men gleden er om mulig ennå større nå! Etter et par timer søvn på ettermiddagen (tradisjonen tro) bærer det igjen retning Kuttaviga. Blant hundrevis av små Kaptein Sabeltann-er, i fullt kostyme med hatt, frakk og sabel, er det en 19 år gammel landkrabbe som jubler aller høyest!

Og jeg innrømmer det gjerne jeg og. Det var himla moro! Det gjorde ikke noe at det regnet bortover, at det åpenbart var playback under alt av sanger eller at gutten på raden bak fortalte hele handlingen før sjørøverne rakk å vise seg første gang. Og i tillegg til selve forestillingen; de fine sangene, overraskende bra spesialeffekter og alle de gode minnene som ble hentet frem, var det bare noe med hele stemningen. Forventningsfulle barn, med ansikt som lyste av skrekkblandet fryd da kongen av de sju hav kom gående mellom benkeradene. Og jeg koste meg med de sjarmerende kommentarene fra de små sjørøverne underveis (som da en liten gutt sjokkert utbrøt "Han står i robåten!" (Han er tydligvis godt opplært når det kommer til båtvett:)). Og tiltross for tett regn den siste timen, så jeg bare fornøyde og glade små pirater, lettet over at Ruben, Tante Bassa og Sunniva fikk ha skatten sin i fred, da Kaptein Sabeltann hadde takket for seg og reist ut på Grashavet igjen.

Jeg har rett og slett hatt en strålende kveld! :) (Konklusjon: Det er ikke så dumt å være litt barn innimellom.) Og som sjørøverkongen selv sier "Vi kommer alltid tilbake!"

Even if you were a million miles away
I could still feel you in my bed

near me, touch me, feel me
And even in the bottom of the sea
I can still hear inside my head
Telling me, touch me, feel me
And all the time you were telling me lies

So tonight
I’m gonna find a way to make it without you
Tonight
I’m gonna find a way to make it without you
I’m gonna hold on to the times that we had
Tonight
I’m gonna find a way to make it without you

Have you ever tried sleeping with a broken heart?
Well you can try sleeping in my bed
Lonely, only, nobody ever shut it down like you
You wore the crown, you make my body feel heaven-bound
Why don’t you hold me, need me,
I thought you told me you’d never leave me

Looking in the sky I can see your face
And i knew right where I’d fit in
Take me, make me
You know that I’ll always be in love with youRight til the end
So tonight
I’m gonna find a way to make it without you
Tonight
I’m gonna find a way to make it without you
I’m gonna hold on to the times that we had
Tonight
I’m gonna find a way to make it without you

Anybody could have told you right from the start
It’s bout fall apart
So rather than hold onto a broken dream
Or just hold onto love
And I could find a way to make it
Don’t hold on too tight
I’ll make it without you tonight

So tonight
I’m gonna find a way to make it without you
Tonight
I’m gonna find a way to make it without you
I’m gonna hold onto the times that we had
Tonight
I’m gonna find a way to make it without you