Greit! Jeg overdrev kanskje litt. Frisk og opplagt etter en nydelig uke på sørlandet, med mye mer is enn bevegelse, tenkte jeg at jeg måtte ta i litt. Og dermed gikk jeg på SATS et par dager på rad og ga full guffe, for å prøve å ta igjen litt av det tapte... Vel, nå betaler jeg for innsatsen. Jeg burde jo tatt hintet da beina mine skalv uti andre sett med knebøy dag to. Og nå, snart tre (!) dager senere, kan jeg knapt bevege meg. Jeg tuller ikke! Jeg har aldri vært så støl noen gang. Det gjør vondt å sette seg, ennå mer vondt å reise seg, og jeg føler meg som en ganske skral 100åring når jeg prøver å bevege meg rundt. Mormor hadde uten tvil vunnet en hver form for fysisk konkurranse mot meg for øyeblikket. Lett! Og hun er snart 90...

Så nå kaster jeg inn håndkle. Jeg har satt meg godt til rette i sofaen og jeg har ikke tenkt til å flytte meg på leeeenge! ;) Så kan trening bare være trening. Hvis det skal være på den måten!