Om camping- og festivallivet

Ok, for det første: jeg er ingen camping-jente! De fleste som kjenner meg vil være enige om det. Soveposen jeg egentlig fikk til konfirmasjonen ble kjøpt inn i fjor og sitterunderlaget mitt vant jeg på basar. Og thats it! Jeg har hverken oppblåsbart liggeunderlag eller stormkjøkken, og heller ingen fancy bag som samtidig er en ryggsekk (og dermed er mye lettere å bære enn min (fine!!!) Start-bag). Og når det kommer til telt har jeg ikke sovet i det siden en ganske våt ferie på Skottevik som 10åring, og da lovet jeg meg selv at jeg at det var siste gang.

Men noen ganger må man bare bite i det sure eplet og sope sammen det man kan spore opp av turutstyr. Og finnes det egentlig noen bedre grunn til å bryte prinspippene sine enn for å dra på skjærgårds? Med godt mot pakket jeg hvite tennissko og toalettveske (som for de fleste hadde dekket behovet for et år), og satte kursen mot sol, sjø og det blide sørland!

I en uke fylt av hyggelige folk, gode møter, herlig musikk, et kaldt(!) morgenbad, fine samtaler og mye latter og glede, kom det absolutte høydepunktet lørdag kveld. Verdens største gospelartist stod på scenen og over 6000 syngende og dansende ungdommer stod hoppende glade foran den. Støvskyen steg opp og la seg som et teppe rundt oss, uten at det la noen demper på stemningen. For var det noe Kirk Franklin kunne, så var det å skape stemning og da konserten ble avsluttet med "Jesus elsker alle barna" som allsang og nattverden opplyst av fakler, da var kvelden virkelig komplett!

Men så var det dette med camping da... Og alt som følger med. Som å våkne opp stiv og støl, nærmere bakken enn du trodde et var mulig å komme, i et telt som nærmer seg kokepunktet. Og det faktum at alt (jeg mener virkelig alt!) av klær fikk en gråaktig farge og de hvite skoene har nok sett sine bedre dager. En naturlig følge av å ha stått foran scenen og hoppet så støvskyen steg opp over oss kveld etter kveld. For å ikke snakke om håret, som etter noen dager uten kontakt med annet enn saltvann og det mye omtalte støvet ga håret et interessant (!?) utseende. Naturlig beach-hår;) Og når det kommer til den tidligere omtalte toalettvesken oppdaget jeg raskt at det var mye unødvendig drass. Når klokka nærmer seg fire, det er bek mørkt ute og "badet" består av en bærbar boks med et toalett i og en kran på veggen utenfor, er ikke hårkurer og ansiktsrens det man prioriterer. Da gjelder det å holde pusten og gjøre det man absolutt må. Men det er vel kanskje noe av sjarmen...

Jeg innrømmer det gjerne, hvis jeg i fremtiden får valget mellom en myk seng på et hotelrom med airkondition og bad, og telt, liggeunderlag og flyttbar do, så vinner nok hotellet. Hver gang! Men hvis det sammen med teltet følger mange koselige nye bekjentskap, bra møter, gode konserter og herlig lovsang, da skal du ikke se bort fra at teltet tar innersvingen på hotellet en gang i fremtiden og!