That time of the year!

Den kommer hvert (halv)år, like overraskende hver gang! Som julekvelden på kjerringa (eller noe??), evt. som snøen på t-banen hjemme. Jeg snakker om eksamenstiden. Enhver students verste fiende! Og det slår ikke feil; hvert år lover jeg meg selv at etter ferien, DA skal jeg ta meg sammen! Jeg skal lese jevnt, før forelesningene og skrive notater underveis. Jadda! I januar er fagre løfter glemt, og dårlige tv3-såper frister mye mer enn bøker,(eksamen er jo uansett laaaaangt unna!). Og i mai kommer den vandte panikken. Og sånn går nu dagan...

De siste ukene har jeg funnet ut følgende: 

- Lesesalen er er bra sted. Spesielt når man er lei av å lese og vil treffe andre som er like pratesjuke som en selv. 
- Kantina på UiA stenger 15.30 på lørdager. Dermed kan man ende opp med å knaske sukkerbiter, i mangel på noe annet, for å høyne blodsukkeret. (Bildet --> viser en Janne høy på sukker, etter litt for mange timer på skolen!)
- Jeg SLITER når det kommer til å følge kostråd, og føler meg egentlig ganske truffet når det gjelder mangelsymptomer på de fleste vitaminer (noe om konsentrasjonsproblemer...). 
- Julebordseksamen må være tidenes beste oppfinnelse!
- Det er mye koseligere å lese sammen med noen, hvert fall når man kan gå i butikken, se på sjokolade og lage middag SAMTIDIG som man faktisk diskuterer pensum, og konkluderer med at man hvert fall får dekket salt-, tilsatt sukker- og mettet fett-behovet;)

  Og viktigst; det er så VANVITTIG deilig med juleferie. Spesielt når man har gitt alt, og kan feire med tidenes jenter! :)